Siste rapport 0016 - 12.01.2006 17:56

Siste posisjon - vis i kart
Når:15.02.2006 00:40Fart:3.2 knop
Posisjon:68° 41.04' WKurs:67 °
56° 16.72' S

Mannskap

Skipper Staale Jordan

Navn:Staale Jordan
Født:23.01.1980
Sivilstatus:kjæreste
Motto:Det er sånnt som skjer!

Det var en trøndersk vinternatt i Januar 1980. Staale fant ut at det var på tide å komme ut i den store verden. Etter tre år i Trondheim snakket Staale flytende trøndersk, men da fant mamma og pappa ut at nå var det på tide å flytte til Sør-Norge. Her ble han tatt vare på av ei snill dame som kom fra Indre Agder. Med pappa fra Oslo, mamma fra Kristiansand og mormor fra Dovrefjell, og morfar fra Telemark, ble det utviklet en ny dialekt i kongeriket Norge.

Siste året før skolen bar det i barnehage, her var det mange andre barn av begge kjønn. Jentene var de som var mest interessante. Det førte til at de andre guttene mobbet ham, men det var bare å ta igjen.

Første årene bodde familien på Fagerholt, men da det i 1990 ble bestemt at nå skulle huset selges og båt kjøpes. flyttet familien til Sodefjed. Sodefjed ligger helt i utkanten av Kristiansand kommune ved Kvåsefjorden i Randesund ,ytterst i havgabet. Her vokste Staale opp sammen med noen få andre mennesker på sin egen alder. I sommerhalvåret ble tiden fylt med dykking, seiling og båtliv. I vinterhalvåret ble tiden brukt til hyttebygging i skogen og datamaskiner.

Livet gikk sin gang og høsten 1995 begynte han å jobbe med å reparere datamaskiner i en lokal databutikk. Mye av tiden ble brukt til jobb og andre ting som unge voksne driver med. De første årene før Staale ble for gammel og tøff var familien hver sommer på tur i Rozinante. Turer til Danmark, Sverige, Shetland, Orkenøyene ble gjennomført. Turen til Shetland ble tøff nok da det bare var tre personer ombord. Staale var 13 år. Pappa måtte også ha søvn så Staale ble satt til rors, med beskjed om å rope hvis det var noe som ikke stemte. Her ute i Nordsjøen satt han alene godt bundet fast, og i dag er dette en opplevelse Staale setter veldig stor pris på. Det var på denne turen grunnlaget ble laget.

Etter at Staale hadde fullført et år på Videregående Allmennfag, reiste pappa ut for å seile i et år, og det ville Staale være med på. Dette var i 1997. Sommerjobben hos Hydralift ble straks utvidet til å gjelde frem til Desember. I Desember reiste mamma, Staale og Stig, lillebror, til Barbados for å møte pappa. Her var familien samlet for første gang på lenge. Det var en opplevelse på både godt og vondt. Staale hadde vokst fra familien som mange ungdommer gjør i denne alderen. 18 årsdagen ble feiret på sjøen mellom øyene St.Vincent og Saint Lucia.

I slutten av Januar reiste mamma og Stig hjem. Da kom kjæresten Monica på besøk, og de hadde det veldig fint sammen. Da det nærmet seg slutten på oppholdet til Monica, ble det vanskelig. Staale bestemte seg, endret billett og reiste hjem sammen med Monica dagen etterpå. Dette var kanskje ikke det lureste å gjøre, men Staale var ung og forelsket, og da gjør man ofte dumme ting. Staale satt på flyet på vei over Atlanterhavet og på Heathrow ringte han Hydralift og lurte på om det var noen mulighet for en tidlig sommerjobb. Sommerjobben ble på høsten utvidet til å være en deltidsjobb.

Staale begynte i andre klasse på Videregående. Utover vinteren og høsten ble deltidsjobben gjort om til fulltidsjobb og skolen ble gjort om fra skole til deltidsskole. Vel og merke kun i hodet til Staale. For jobben var fremdeles en deltidsjobb og skolen en fulltids skole. I praksis ble det ikke slik. Staale var dobbelt så mye på jobb som på skolen. De to neste årene var en blanding av jobb, skole og en stor porsjon vasing,( sørlandsk for tull & tøys) Staale gikk ut av videregående med det største fraværet i skolens historie. Klasseforstanderen gjorde en kjempejobb på karaktermøtene, og dermed ble det slik at Staale fikk karakter i alle fag utenom ett. Staale fikk derfor ikke studiekompetanse og begynte å jobbe i et IT firma.

Når Staale fyller 23 får han studiekompetanse, da han har fem års arbeidserfaring, men noen skolegang blir det ikke dette året heller. Sommeren 2000 var Paul, Staale og Ragnar med flere på seiltur til Skagen med S/Y GUM. Siden har det blitt mange turer til Skagen. Sommeren 2001 seilte vi gjennom Limfjorden, sydover mot København og hjem til Norge igjen. I løpet av denne turen bestemte Staale seg for å krysse Skagerrak fra Kristiansand til Hirtshals i den 9 fots store VG jolla familien hadde hatt siden 1986. Rozinante var med som følgebåt og turen var vellykket. Etter 20 timer krabbet en utmattet Staale i land.

VG-jolla version 2

Sommeren/Våren 2002 var preget av mange opplevelser på godt og vondt. I Mai seilte Staale 1200 n.m. alene mellom Kristiansand, Skagen, Gøteborg, Hanstholm og Hirtshals i en 33 fots seilbåt, GUM, men VG jolla fikk også sin siste tur denne sommeren: 26. Juni 2002 la jeg ut i VG-Jolla i mye vind. VG-Jolla sprakk etter en kullseiling og begynte å ta inn vann. Båten begynte å synke og jeg skjønte at dette gikk den gale veien. Etter nøye vurdering av situasjonen skjønte jeg at jeg trengte hjelp. Den medbrakte vanntette VHFen var ikke lenger vanntett og derfor ubrukelig. Etter enda flere vurderinger bestemte jeg meg for å sende opp nødraketter. Ventetiden på havet ble lang. Takket være en tørrdrakt fikk jeg aldri panikk. Det ble aldri kaldt, men de tre timene i vannet var en enorm psykisk påkjenning. Tanker raser fort i slike situasjoner. For å la være å tenke , sang jeg høyt for meg selv. Men tankene kom allikevel og mitt største ønske var å kunne fortelle dem som betyr noe for meg at jeg hadde det bra. Følelsen jeg fikk da jeg observerte et helikopter som fløy frem og tilbake over havoverflaten kan vanskelig beskrives. Etter en halvtime med et helikopter hengende over kom Losbåten fra Kristiansand og heiste meg opp 10. nm ute i Skagerrak. To timer senere satt jeg sammen med gode venner og feiret for meg selv at jeg ikke hadde omkommet der ute på havet, for det hadde vært ganske så nære på. I ettertid vil jeg si at det som skjedde, fikk meg til å sette veldig stor pris på det livet jeg har. MEN: Ti dager etter ulykken, skjedde det en ny.

Treet!

Under Quart Festivalen, etter en fuktig kveld med konsert og en tur på byen klatret Staale opp i et tre og datt ned. En ryggvirvel, (Lumbago virvel 1) ble knust i tre biter. Legene åpnet opp, skrudde inn plater og bolter av titan. Det var et stygt brudd og kunne gått mye verre. Staale kjempet igjen, og 6 dager etter bruddet bar det ut med permisjon fra sykehuset for å spise Pizza på Tømmerstø brygge. Sykehuset i Juli er definitivt ikke stedet å være, men Staale ble der helt frem til August. Totalt ble det 4 uker på sykehus med fysioterapi. Etter hvert mente alle at nå var det på tide å sende Staale hjem. Hydralift var igjen villig til å ta i mot en skadet Staale. I løpet av høsten ble det lagt en plan i familien. En dag i oktober ble avgjørelsen tatt. Staale skal ut på tur!

Her er bilder tatt av LN-OLA. Bildene viser LOS-113, Staale og VG-jolla. (NB: Bildene har stor filstørrelse.