Over Nordsjøen
Rozinante er nå på vei fra McDuff i Skottland inn mot de siste 50 nm inn til Iverness som er byen ved innløpet/utløpet av Caledonien kanalen. Caledonien kanalen går SW/NW gjennom skottland og er 70 nm mil. En av innsjøene vi vil stikke innom etter å ha blitt sluset opp er Loch Ness. Her skal vi selvfølgelig bruke masse teknisk utstyr for å finne "Nessie" og bli verdens berømte. Vi kommer med en ny artikkel når "Nessie" henger med løkke rundt hue i toppen av mesanmasta rett under det Norske flagget.
Som kaptein på denne skuta var begynnelsen litt av en opplevelse. Først røyk gummikoppen til motoren, Paul fikk skuldra ut av ledd, og to møkkahuer (nå etter 5 døgn til sjøs er de blitt oppgradert til lettmatroser) styrte skuta med 18 m/s i kastene med vind fra akter. Dette førte til en haug med jibber og riggen fikk mye juling. Siden møkkahuene var fyllesyke/sjøsyke og Mr. Dislocated Shoulder var plassert der han hørte hjemme for øyeblikket og vi nærmet oss norskekysten med snittfart på 9 knop. Var det også viktig og få i gang motoren igjen. Å mekke på motoren er ikke enkelt i fullt seiltøy så det ble derfor i underbukse og t-skjorte. Møkkahuene ute trengte ofte hjelp. Siden det regnte i bøtter og spann og jeg var kun i ført underbukse ble dette en våt opplevelse. Det og skru på motoren i Rozinante når båten ligger stille er vanskelig nok, med Mr. Disslocated Shoulder praktisk talt oppå motoren og 3 meter bølger og møkkahuer som styrmenn, ble dette en opplevelse jeg sent vil glemme, med hue i motoren og verktøy i begge hender må man i slike omgivelser også holde seg fast. Etter hvert fant jeg ut at det er det man har bena til. Etter mye om og men og mange pauser var den hjemmlagde gummikoppen som var satt sammen av den gamle og "gruff" montert. Motoren fyllt med vann og den ble startet. Møkkahuene klarte strabasene og vi seilte forbi Lindesnes tidlig Mandag morgen i frisk bris fra SE. Inn mot Farsund gikk alt smertefritt og vi seilte helt inn i havna og tok ned seilene som om ingenting hadde skjedd. For å se det på enn annen måte var vi veldig heldige som ikke fikk "Disslocated Shoulder" episoden oppi i uværet. Det tok nemmlig kun 30 minutter fra vi fikk "Mr. Disslocated Shoulder" ned i køya til det blåste kuling med liten storm i kastene. Hovedgrunnen til at vi ikke snudde når gummikoppen røyk var at min tro på gruff løsningen var stor. Det viste seg også til være riktig, for vi hadde motoren i gang i fire timer med denne letter modfiserte løsningen, og den hadde sannsynligvis holdt mange timer til.
Etter at Paul forlot Farsund, lagde vi middag, sov og stod opp for å gå på postkontoret for å hente gummikoppene. Båten ble ryddet og gummikoppen montert og alt gjort klart til den store overfarten for annen gang. Pappa var innom med de siste tingene og rådene samt 25 tabletter med valium. Da paul fikk sin såkalte "Disslocated Shoulder" var legens råd å gi ham 15-20mg valium, siden min lege er litt skeptisk til meg, fikk vi ikke dette med oss i apoteket. Merkelig nok fikk vi andre sterke saker. I stedefor ga jeg paul to stk. Paralgin Forte noehan aldri hadde fått før så jeg tror dem virket!
Pappa var innom Stein Hoff og Co. før han kom til Farsund da de også skulle legge ut på langtur denne tirsdag ettermiddagen. Stein Hoff fant frem reseptheftet og plutselig hadde vårt allerede godt utstyrte sykestue valium i medisinsortimentet. Kjekt å ha hvis vi skulle få en "Disslocated Shoulder" episode igjen eller annen lumsk episode.
Etter mange gode råd la vi ut fra Farsund. Det blåste som vanlig SWW og vi skulle mot W. Det betydde nok en gang motvind. Nordsjøen er et av de kjedeligste stedene i verden å seile. Nordsjøen er stedet man ikke ønsker å være. Nordsjøen seiles kun for å komme SW mot sydligere farvann. Det blåser som regel SW og W'lige vinder og skulle det for gang skyld blåse N, NE, E, SE blåser det kjetting og apekatter og alt blir bare trist og leit. Havtempraturen er lav, sikten dårlig og det er en haug med plattform-installasjoner. Vår rekord var å se 6 plattformer på engang. Og pga den dårlige sikten var de nokså nære, men vi ville alikvel ha tapt mye tid å seile helt utenom. Vi måtte derfor snirkle oss i gjennom dem. I tilegg har de ofte sikkerhetsavstander som overgår de obligatoriske 500m. Så det er viktig å følge med på kartet ellers får man kjeft!Det enste som er kjekt med plattfomene er at de har GSM dekning et stykke rundt seg, men det gjelder seff. de norske og ikke de britiske som det er flest av.
Etter mye motor i begynnelsen fikk vi natt til torsdag kuling fra sydvest. Vår ønskede kurs var vestlig og det klarte vi fint med to rev i storseilet og klyver. Kulingen kom selvfølgelig på natten. Jeg satt oppe mens Ragnar og Edvard sov. Helt på slutten kom det en smell som sang gjennom hele båten, jeg inspiserte alt og fant ingen ting galt, men det var noe som hadde skjedd...
I løpet av dagen løyet vinden og vi fikk for en gangs skyld en fin dag i Nordsjøen. Ragnars store høydepunkt er fremedels besøket vi fikk denne dagen. En flokk på 10-12 niser fant veien til Rozinante. Disse delefinlignende dyrene elsker å leke med båter og har en manøvreringsevne som ikke kan måles med noe annet. Nisene lekte seg rundt Rozinante i flere timer, og vi prøvde å få tatt bilder av dem, men var som ofest for tidlig eller for sent ute. Konklusjonen vår er at: Niser er noen snille og ålreite dyr, som vi gjerne skulle blitt bedre kjent med dem!
Da natten kom blåste det som vanlig opp og vi fikk mer vind. Utpå morra kvisten kom det et nytt smell som lignet det fra dagen før. Jeg oppdaget plutselig at "Fokkestaget" hang og slang. Det viste seg at to sveiser i festet til vaieren i dekk var revet av. Dette er noen 18 år gamle sveiser og ikke noen av "våre". Dette førte til at vi ikke ville seile mer med storseilet og vi tok dette ned og seilte videre kun med klyver og motor. Etter hvert peilet vi oss inn mot en liten fiskelandsby med navnet McDuff. Vi hadde egentlig planer om å seile direkte til Iverness, men grunnet defekt stag, feiltidspunkt i forhold til tidevann, og tørsten etter land! Bestemte vi oss for å besøke dette stedet. I tillegg stod det i havnebeskrivelsen at det var en slipp her. En slipp betyr mekaniske verksteder og det trengte vi for å få fikset fokke staget. Stein Hoff ringte oss på sattelittelfonen i dag og de hadde også hatt problemer. De valgte å prøve å krysse ned mot den engelske kanal slik vi hadde tenkt, men lå nå utenfor Newcastle. Så det er ikke bare vi som ikke kommer der vi hadde tenkt!
Vi ankom McDuff klokken 1600 lokal tid og Mr. Harbour Master var en hyggelig kar som kontaktet et mekanisk verksted. Ragnar og Edvard satte av gårde sammen med Mr. Harbour Master til dette mekaniske verkstedet mens jeg fylte ut tollpapirene. En avtale ble laget "At 0800 Saturday morning, sharp". Etter dette ryddet vi opp lagde lys lapskaus, tente diesel ovnen vasket oss, og tok på oss turisttøyet. Etter en liten runde rundt i byen havnet vi på en lokal pub. Her var hele familier samlet. Etter hvert blandet de lokale seg sammen med oss. I McDuff fantes det få fine jenter og dem som var der var tydligvis opptatt. Derfor fikk vi slengt i trynet som en spøk: "This is my girlfriend so keep your eyes off". Guttene var tydligvis stolte av å ha kapret de få jentene som var igjen på stedet, men det virket som det ikke så ofte kom seilende turister fra Norge så vi det ble spandert en del "pints" på oss. Kvelden var hyggelig den og klokken 2330 la vi oss. Natten gikk og vi våknet klokken 0810. Ragnar og Edvard løp til verkstedet og returnerte med to mann hvorav den ene var en ungdom som så på Ragnar og uttalte føglende: "Did you drink last night?", "Yes." "Me too, i have a little hangover, but that doesn't matter!" Ungdommen var flink han til tross for hangoveren sin og lagde et beslag nøyaktig slik vi ville gjort det selv. Dette ble montert og fokke staget strammet. Etter en liten tur på butikken lage vi middag som bestod av skotske kokte poteter og og norske kjøttkaker i brunsaus. Etter middag, kastet vi loss og la ut fra den trivelige byen McDuff, med fiskere og lokale rånere i bil.
I skrivende stund er vi som sagt på vei inn mot Iverness som ligger i NE Skottland. Klokken er nå 2100 lørdag 26.07 norsk tid og vi har en 5-6 knop for motor/seil med SSW og vi skal mot SW. Vinden er som vanlig nesten midt i trynet. I løpet av natten skal vi starte på innseilingen oppover elva til første i sluse i Caledonien Kanalen. Tidevannet kan genrere strømmer på opptil 6 knop så det er viktig og komme seg inn når tidevannet er på vei inn. Dette starter i 04 tiden i natt og vil vare frem til klokken 1000. Vi starter derfor innseilingen når tidevannet starter på sin vei. Tidevannsforskjellen her er rundt 2.5 Meter.