Fremgang
De siste ukene har det skjedd mye. Mye er blitt gjort og mye er blitt ordnet. Sist helg hadde jeg besøk og denne helga har jeg feiret at jeg har fått motor og den virker også som den skal.
Det er ikke mye som gjenstår, og som alle andre plasser er det all ventingen på ting og tang som må bestilles og ordnes som blir til frustrasjon. For eksempel måtte jeg sende av gårde kortbølgeradioen min fordi den har blitt bæsja i stykker av kakkerlakker i vinter. Den var tilkoblet strømmen og det betyr at denne holder litt varme og det fant kakkerlakkene ut av. De bodde inni denne og bæsja, lagde barn og la egg. Det har forårsaket en kortsluttning eller noe lignende. Denne funka i hvertfall ikke helt som den skulle. Jeg rengjorde den så godt som mulig og testa igjen, men den ville ikke sende bare motta. Den måtte derfor sendes til leverandøren i Sydney for rep.
Ellers funker motoren som den skal og det eneste som gjenstår er og ordne en del til speedwiren fordi denne er gått litt i stykker samt bytte girolje, men det blir gjort forløpende som alt annet. Alle seilene har vært inne til reprasjon for småskader og de blir levert i morgen.
Raymarine har vist seg fra sine gode side og byttet x antall ting og tang på garanti igjen. Begynner å bli fornøyd med dem når det gjelder det. Selv om jeg ikke har skrevet så mye pent om dem tidligere så er de i hverfall behjelplige når jeg "bruker opp" tingene dems. Det er jo helt klart at produktene deres ikke er laget for mitt bruk.
Forrige helg hadde jeg besøk først av to jenter og på lørdagskvelden hadde jeg plutselig besøk av fem norske jenter. Alle sammen var studenter fra Adelaide. De besøkende var Elise som jeg har kjent lenge og hennes fire studievenniner. To av dem var på besøk fra fredag til søndag. Det var ganske så greit med besøk, siden det stort sett regna hele helgen fikk jeg ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde noe fornuftig med Rozinante denne helga.
Været var veldig bra når jeg kom til Hobart, men stort sett regner det og av og til, men så kommer det en front inn over byen og da regner det vannrett. Været har stor innvirkning på effektiviteten min fordi jeg blir gretten når det regner.
Mast og rigg har fått noen nye wire siden jeg bruker opp maste-wire fortere enn jeg skifter sokker. Har nå fått nesten alle wire terminert med Norseman eller Sta-Lock ender så de slipper å brekke opp etter halvt år. Slik skru terminaler for wire koster ganske mye penger, men å skifte og kjøpe ny wire av den tradisjonelle klem på typen koster også mye penger i lengden. Jeg kan også lage nye wire hvorsomhelst og nårsomhelst og det er betryggende. De brasilianske wirene gikk jo i stykker etter bare noen uker. Riggen til Rozinante utsettes for særedeles stort press. Etter at jeg møtte en dame som tok forlengs salto (pitch-pole) med en Contessa 32 og mista masta mellom Sør-Afrika og Fremantle/Perth på vestkysten av Australia og fikk hennes historie så fikk jeg en tankevekker og sjekket hele riggen en gang til.
Ellers har jeg bytta batterier og det er jo alltid en stor jobb. Samt pusse og rengjøre elektriske koblinger. Siden motoren og batteriene var ute var det også nøvendig og benytte sjansen til å få orden på svineriet i kjølesvinet.
Nå må Rozinante på land. Det skjer i kommende uke. Må bare få 100% orden på motoren. Jeg har allerede dykka ned for å se hvor stor jobb det er, men det er har ikke vokst så mye under i vinter som det gjorde i Cape Town og det er fint.
Australiere er veldig hyggelig og jeg føler at jeg blir tatt godt vare på av de som jeg har blitt kjent med her. Vet ikke helt om det gjelder for hele Australia, men jeg har i hvertfall hørt at de er litt hyggeligere her på Tasmania. Nordmenn har mye å lære av høffligheten og åpenheten til disse menneskene. Det eneste man kan si er at unge mennesker både gutter og jenter er ganske fisefine, og er veldig opptatt av klær og sånn.
Mer nytt kommer siden, men det er ikke så veldig mye spennede som skjer bortsett fra en hel haug med ting som skal gjøres. Jeg ser virkelig frem til å ut på havet igjen.